Det er mulig at noen av dere som følger med på denne bloggen også har fått med dere at det er en del uenigheter knyttet til om passivhus er bra for inneklimaet eller ikke. Tenkte derfor at jeg ville kommentere noe av dette.

Ingen muggvekst i ytterkonstruksjonene

Det er både frykt for fukt med påfølgende muggvekst i de godt isolerte konstruksjonene, og hvordan luftkvaliteten i husene er når de bygges med minimalt med luftlekkasjer.

På Mortensrud bygges det under telt som dere alle fått med dere. Dvs. konstruksjonene utsettes ikke for noen fuktpåkjenninger under byggeperioden, og det bygges dermed ikke noe fukt inn i veggene. Dampsperren, dvs. plasten som skal forhindre at det kommer fuktig inneluft ut i ytre deler av veggen, er trukket inn i veggen slik at denne blir minimalt perforert under bygging. Den vil heller ikke perforeres etter at huset tas i bruk når beboerne skal henge opp bilder, gardinstenger og lamper slik at den forblir også tett som forutsatt.

Håndverkerne på byggeplassen er godt informert om dette, og har derfor gjennom hele byggeprosessen stor fokus på særdeles god fuktkontroll.
For dere som fulgte bloggen fra passivhuset i Bodø, husker kanskje at Mesterhus i samarbeid med Treteknisk institutt monterte en god del loggere i veggene for blant annet følge med hvordan fukt- og temperaturforholdene i veggen utvikler seg. Resultatet etter rundt et års logging, viser at både fuktinnholdet alene og kombinasjonen fukt og temperatur er innenfor trygge nivåer.

Rett før jul ble det også tatt luft og materialprøver for å sjekke om det var noe muggvekst for å få bekreftet at det vi kan konkludere utfra fukt og temperaturmålingene stemte. Tilsvarende situasjon forventer vi også å finne i husene på Rudshagen. Mulig vi også får installere målere i disse husene, dersom vi finner finansiering til et slikt måleprogram.

Kvaliteten i inneluften
Og så var det dette med inneklimaet på grunn av minimalt med luftlekkasjer i ytterkonstruksjonene. Vil husene fungere uten ventilasjon, og blir husene for komplisert å drifte? Siden husene bygges med minimalt med luftlekkasjer er man helt avhengig av at ventilasjonsanlegget fungerer og er i bruk. Anlegget som monteres i disse husene er identiske med anlegg som monteres i andre nye hus. Astma og allergiforbundet har for øvrig i mange år anbefalt slike balanserte ventilasjonsanlegg, så de sammen med mange allergikere har i alle fall sett nytten av slike anlegg.

Normalt trenger man ikke å bry seg om disse anleggene, med unntak at filtrene må skifte en til to ganger i året. Når man må skifte filtre får man beskjed gjennom et sentralt plassert display så man kan ikke unngå å vite når dette skal skje. Det å skifte filter er også en enkel sak som jeg tror de fleste skjønner hvordan skal gjøres. Beboerne får opplæring i dette under overtakelse i tillegg vil det stå i bruksanvisningen til huset hvordan det gjøres.

Videre kan man bruke huset akkurat som man vil – det er selvsagt fullt mulig å åpne vinduer og dører så mye man ønsker. Og skulle strømmen forsvinne noen timer, vil heller ikke dette være ødeleggende for inneklimaet. Skulle inneluften i slike tilfelle bli for tung, kan jo et vindu eller to settes på gløtt en liten stund. Verre er det ikke.

Flere av vinduene i passivhusene kan åpnes.

Det jeg ønsker å si gjennom dette innlegget, er at det å bo i et passivhus er som om å bo i et hvert nytt hus som leveres med ventilasjonsanlegg. Det kreves litt vedlikehold, men ikke verre enn at alle klarer det viser mange års erfaring med godt prosjekterte ventilasjonsanlegg.

Og ønsker man direkte frisk luft gjennom vinduer og dører er jo selvsagt dette fullt mulig. Man må jo ikke være helt energifanatisk selv om man bor i et passivhus.

Måling av eventuell muggsoppsporer i ytterveggene.

Også disse prøvene viser at det ikke er spor etter uønsket aktivitet. Christoffer Clementz, Treteknisk institutt, vil rapportere disse resultatene litt mer vitenskapelig enn mine forenklede forklaringer og konklusjoner. Så da har vi i alle fall i Bodø- prosjektet dokumentert at det ikke er fare for muggvekst som enkelte er bekymret for.

Konklusjon fra Mycoteam som har analysert luft- og materialprøvene fra veggen i passivhuset i Bodø.

Så er det på tide å få på plass 2/3-deler av isolasjonen, dvs. all isolasjon som skal på utsiden av plasten (dampsperren). Først legges den midterste isolasjonen på plass, og gås nøye over for å sjekke at det ikke er “gliper” mellom isolasjonsmattene. Deretter legges neste lag i ytterste vange mellom stenderne på vanlig måte. Siste del isoleres når elektriker har montert alle sine rør og installasjoner, det vil enda ta noen uker før dette gjøres.

Slik veggene bygges i dette prosjektet, må det isoleres i tre arbeidsprosesser i stedet for en gang som i en normal vegg.

Ingen kuldebroer i dette huset nei – det vil være 25 cm isolasjon utenfor etasjeskilleren og taket.

Her måles det om hvor mye platen må kappes.

Og slik ser det ut innenfra. I et vanlig prosjekt der man bygger veggen utenfra og inn har man ikke mulighet til å justere isolasjonen etter at plasten er kommet opp. Men det har man her siden vindsperren enda ikke er på plass. Rørarbeidet er også godt i gang som dere ser.

Rene påskehuset med gul “Glava-genser”.

Dagbladet har publisert en større sak om 50 ting, steder, mennesker og trender vi tror på i 2011. Passivhus er blant temaene som ble nevnt.

Dagbladet legger følgende til grunn for hvorfor Passivhus kommer til å bli et mye omtalt tema i 2011:

PASSIVHUS
I fjor kom den norske standarden for hva som kan kalles et passivhus på plass. Nå som det er definert, skal det bli enklere å bygge miljøvennlig, og du kan få støtte til reise det huset du drømmer om. Etter år med usikkerhet og vanskelig byråkratiskeprosesser, der engasjerte ildsjeler har jobbet for å få passivhuset inn i framtida, har det nå løsnet litt. Det jobbes med hele byggefelt med hus som kan klassifiseres som passivhus. Det betyr tette hus der energien blir spart på og gjenbrukt – og der beboerne sparer strømkroner. www.standard.no/passivhus

Som tidligere skrevet bygges husene med dobbeltvegger, dvs. tre lag med isolasjon. Opprinnelig var veggene planlagt med 400 mm ”normal” A-37 isolasjon, dvs. isolasjon med en såkalt lambda-verdi på 0,037 W/mK. Vet det ble litt teknisk nå, men håper det går greit.

Dette tallet angir hvor mye varme som går ut av veggene per meter og temperaturforskjell. Desto lavere verdi jo bedre. Frem til nå er det en slik 37-isolasjon som er mest vanlig å bruke i norske bygninger, men for en tid tilbake kom Glava med en isolasjon med bedre isolasjonsevne, dvs. X 33-isolasjon. Dette betyr at hvis man bruker denne typen isolasjon i stedet for 37-isolasjonen oppnår man enten bedre isolasjonsegenskaper (dvs. U-verdi), hvis samme veggtykkelse beholdes, eller at man kan bygge med en slankere vegg.

Glava syntes det var for ille at prosjektet skulle bygges med deres ”gammeldagse” isolasjon og sponset like godt merkostnaden mellom 37-isolasjon og 33-isolasjon. Siden vi ikke trenger bedre isolasjonsegenskaper enn det som var tiltenkt, ble veggene bygd 5 cm slankere enn planlagt. På denne måten ga Glava fremtidige Rudshagen-beboere omtrent 2 kvadrat større grunnflate enn det de ble forespeilet ved kjøp.

Første tydelige tegn på at det skal mye isolasjon inn i vegger og tak – isolasjonspakker er plassert overalt under både ute og inne.

Totalt bygges nå veggene med en total tykkelse på 350 mm. Selv med en mer effektiv isolasjon er veggene fortsatt betydelig tykkere enn normalt, noe som gir huset noen ekstra kvaliteter i form av dype vindussmyg med god plass til blomster eller lignende.

Det som er uvanlig i dette prosjektet, i forhold til mer tradisjonelle løsninger som brukes i boliger med normal veggtykkelse, er at plasten nå monteres på utsiden av veggen og ikke på innsiden som normalt. Dvs. man bygger utover og ikke innover som normalt. Dette er mulig siden husene bygges under telt, og det ikke er noen form for nedbør på konstruksjonene. Og fordi det kommer en vegg og mye isolasjon på utsiden av plasten slik at plasten fortsatt ligger på “varm” side i den totale veggen.

Når all dampsperre er montert, og alle skjøter er godt tapet og klemt, bygges den ytterste delen av veggen tilsvarende som den innerste. Innerste vange bærer all vekt fra etasjeskillerne og taket, mens den ytre vangen bærer kun sin egen vekt i tillegg til vindlaster. Den ytterste vangen har derfor litt mindre dimensjoner enn den innerste vangen.

Andre del av veggen er nå på plass. Her skal det største vinduet snart plasseres.

Basen i LBL, Knut Bjørnar vurderer en av tapene som brukes i prosjektet. I kulden har spesielt tapeproduktene fått prøvd seg skikkelig siden heften reduseres noe når det er kaldt. Derfor klemmes det i tillegg til taping i alle skjøter. Her er det Isolas tape som så langt den eneste med NBI Teknisk godkjenning.