Skrevet av Trine D. Pettersen | mandag 21. februar 2011

Den spennende lekkasjemålingen

Så var vi endelig kommet til den første lekkasjemålingen i de første husene som oppføres.

Håndverkerne vil sammen med de prosjekterende få svar på om detaljer og utførelse er godt nok i forhold til strenge tetthetskrav. Kravet i passivhus er at såkalt lekkasjetall ikke skal overstige 0,6 luftomsetninger per time ved 50 Pa overtrykk eller undertrykk. Kravet til hus som “kun” skal dokumenteres i forhold til byggeforskriften (dvs. minimumskravene) er på 2,5 omsetninger per time, så det er et betydelig strengere krav for passivhus.

Det man i praksis gjør er å trykksette huset slik at det er 50 Pa undertrykk i forhold til omgivelsene. Deretter måles det hvor mye luft som går gjennom vifta for å holde 50 Pa undertrykk i huset. Den luftmengden som da måles er tilsvarende luft som lekker gjennom utettheter i konstruksjonen. Ved å dele denne målte luftmengden på totalt volum i huset, får man lekkasjetallet. Vifta plasseres normalt i en byggedør. Viften er så koblet til en pc og et eget dataprogram som styrer det hele.

Her ser dere et uklart bilde av hvordan det hele foregår (at bildet er uklart kan forklares av at fotografen var rimelig skjelven av spenning….). Knut Bjørnar i LBL får assistanse fra Systemair som leverer lekkasjemåleinstrumentene.

Normalt måler i alle fall Mesterhus-bedrifter lekkasjetallet første gang når kun vindsperren er på plass. På den måten vil man enkelt kunne finne eventuelle lekkasjepunkter og reparere disse når det fortsatt ikke koster mye i tid. Når man så er fornøyd med resultatet, bygges de utvendige konstruksjonene ferdig.

Vi har vært gjennom hva som skal til for å bygge tett, og dette er gutter som har levert veldig gode lekkasjetall i flere år allerede. Men aldri med så lave lekkasjetall som kravet i dette prosjektet, så det var en spent gjeng som ventet på måleresultatet. Dersom resultatet ikke var tilfredsstillende, ville det være litt av en utfordring å finne ut hvor det lekker siden både vind- og dampsperre var montert.

Men heldigvis var det ingenting å bekymre seg over. I begge husene, dvs. bygget av to ulike bedrifter og ulike håndverkere, var lekkasjetallet hhv. 0,41 og 0,40 omsetninger per time. Det er bare å ta av seg hatten for et slikt godt resultat. Min påstand er at når en leverer så lave lekkasjetall, er det et mål på kvaliteten som leveres. Og i dette prosjektet leveres det kvalitet på øverste hylle!

Målerapport på hus nr 112.

Skrevet av Trine D. Pettersen | torsdag 17. februar 2011

Nå er alle passivhusene solgt!

Denne uken ble det siste av de i alt 17 passivhusene i Rudshagen borettslag solgt.

- Det har vært stor interesse for prosjektet, og salget gikk bedre enn vi hadde forventet. I sluttfasen hadde vi også interessenter som vi ikke kunne tilby bolig fordi det var utsolgt. Om den økte interessen skyldes et bedre boligmarked eller en genuin interesse for passivhus, vet vi jo ikke. Men vi tror at økt kunnskap om disse husene øker interessen, sier prosjektleder Haakon Grønnæss i Obos.

OBOS planlegger nå et nytt rekkehusfelt i det samme området, som også vil bli bygget som passivhus.

Illistrasjonsbilde. Obos/ Spor arkitekter

Skrevet av Trine D. Pettersen | mandag 7. februar 2011

Radonsikring

Tetthetsmåling er vel noe av det mest spennende for håndverkerne siden dette er den aller første målbare kvalitetskontrollen i forhold til veldig strenge tetthetskrav. Men selv om vindsperre, vinduer og alle gjennomføringer i vegg og tak er på plass kan en ikke tetthetsmåle før radonsperren er montert.

I dette prosjektet med 400 mm isolasjon i gulvet, var det besluttet av radonsperren skulle legges mellom isolasjonslagene. En viktig faktor når slike radonsperrer monteres, er at temperaturen er høyere enn 5 grader. Dette både for at sperren ikke skal være så stiv, samt at tapen og limet hefter godt under monteringen. Ute var det nesten minus 20 grader når sperren skulle monteres, men siden dampsperren allerede var montert var det mulig å sette på varme i huset.

Skjøtene både limes og tapes – så selve skjøtene går ganske greit.

Slik oppbrett var også en utfordring men med Flexwrap fra Isola, blir også slike skjøter tette.


Gjennomføringer er litt mer krevende – spesielt de som ligger tett inn mot veggen. Opprinnelig tenkte man at mansjetter ikke kunne brukes her, slik at en fleksibel tape ble løsningen. En litt mer arbeidskrevende løsning, men med like godt resultat som med mansjett.

Huset er nå forhåpentligvis tett, men både tetteproduktleverandøren Isola og håndverkere er spente på hva tetthetsmålingene vil vise. Har de bestått eksamen?

Skrevet av Trine D. Pettersen | tirsdag 1. februar 2011

Hvor setter man inn vinduer i veggen i et passivhus

Hvor man plasserer vinduer i veggen har innvirkning på hvor stort varmetap det er i tilknytning til selve innsetting av vinduene. I følge SINTEF Byggforsk er det verken optimalt med hensyn til varmetap å sette vinduet i flukt med utvendig kledning som er den mest vanlige løsningen i normalt isolerte hus, eller å trekke vinduet helt inn i veggen slik man ser i mange litt eldre “svenskehus”. Den mest optimale plasseringen for å minimalisere varmetapet er å plassere vinduet noenlunde midt i veggen.
Men ved å plassere vinduet inn i veggen, er det en noe mer komplisert og arbeidskrevende løsning for å være helt sikker på at det ikke oppstår vannlekkasjer slik at vann kommer inn i veggkonstruksjonen.

I Rudshagenprosjektet inngikk derfor Mesterhus et samarbeid med Treteknisk institutt og tetteproduktleverandøren Isola for å finne frem til den mest optimale løsningen for hvordan man skulle plassere vinduene et stykke inn i veggen. Her er det samarbeid mellom håndverkerne, ulike leverandører og forskere – slike samarbeid vil vi ha mer av.

Fra venstre: Tom Hvaara (Isola), Hans Olav Bømark (Isola), Erik Askautrud (Håndverksbygg), Jørgen Young (Isola), Trine D. Pettersen (Mesterhus), Ole Jørgen Stokkebekk (Håndverksbygg), Jon Arne Bakke (Glava), Sigurd Eide (Treteknisk institutt) og Christoffer Clementz (Treteknisk institutt)

Ole Jørgen Stokkebekk er i gang med å bygge modellen. Det er han sammen med basen Erik fra Håndverksbygg som til syvende og sist skal godkjenne løsningen siden det er de som både skal bygge og stå ansvarlig for husene.

Det ble prøvd ulike løsninger, og flere ble forkastet på grunn av for komplisert montering før man kom frem til endelig løsning.

Flex Wrap fra Isola legges under vinduet før beslag som en ekstra sikring mot eventuelle vannlekkasjer. Vindsperreduk festet i vinduet legges så over.

Nå også med beslag.

Når løsningen i praksis skulle brukes ute på byggeplass i nesten minus 20 grader, kom den virkelige “syretesten”. Man opplevde at tapen noen steder rett over den verste bøyen hadde tendenser til å slippe slik at det måtte lokal oppvarming av området for at tapen skulle feste seg til treverket. Dette innebar en del ekstra arbeid – og tid koster som kjent penger. Det gjøres derfor noen små endringer av løsningen på neste hus for å unngå dette ekstraarbeidet.

Og slik ser det ut når vinduene er på plass i huset.

Neste store syretest i forhold til vindtetting er når luftlekkasjene skal måles. Men før dette kan gjøres, må radonsperra på plass.

Skrevet av Trine D. Pettersen | fredag 28. januar 2011

Og nå er det anorakken som skal på

Vi vet alle at det er ikke nok med en tykk genser for å holde kulda på plass, man må ha en vindtett jakke utenpå for å holde seg god og varm. Tilsvarende er det også for hus, noe som innebærer vindtetting utenpå isolasjonen.

På flere byggeplasser (og kontorer) diskuteres det om det er nødvendig med to lag vindtetting for å tilfredsstille de svært strenge tetthetskravene som gjelder for passivhus. Men her er vi i Mesterhus av den oppfatning at hvis du gjør jobben godt nok med et lag vindtetting, skal dette være tilstrekkelig siden det er håndverket og ikke antall lag som avgjør om man klarer kravet eller ikke.
Vi har vel også erfart at det er enklere å oppnå veldig god tetting med bruk av dukprodukt i stedet for plateprodukter siden det er færre skjøter når man bruker duk i stedet for plater.

I Rudshagen prosjektet brukes det enkel vindtetting i form av den svært dampåpne Soft vindsperren fra Isola. På samme måte som for dampsperren er det veldig viktig at alle skjøter og gjennomføringer tettes godt. Det vil si at både tape og klemlekter blir brukt for å tette skjøtene. På alle gjennomføringer brukes mansjetter tilpasset størrelsen på gjennomføringen.

Alle klemlekter skrus på for å sikre at disse forblir på plass gjennom hele byggets levetid.

Her er det angitt hvor det må tapes før klemlekt monteres på plass.

En fornøyd Magnus som monterer musebånd som skal forhindre at veggene ikke blir brukt som musehus i fremtiden.