Alle 6 husene tilfredsstiller kravene med god margin, da alle husene har målt lekkasjetall under 0,25 omsetninger per time. Må bare ta av meg hatten for imponerende godt resultat – det er gøy å samarbeide med slike folk.

Klart til innflytting

Carportene og uteboden er på plass for de husene som overleveres først. I uteboden plasseres utedelen av varmepumpen. Inne er fancoilen som skal spre varm luft rundt i huset montert, og gulvvarmen på badene og entreen er klar til bruk.

Siste fotoshoot på byggeplassen…

På bloggen har vi valgt å ikke vise bilder fra innsiden av husene etter at husene er ferdig siden vi da hadde vist bilder fra private hjem. I husene er det litt ulike løsninger både i forhold til planløsninger, parkettvalg, kjøkken – og badløsninger, men stort sett er det fleste ganske like også inni.

Dette vil være siste blogginnlegg fra byggeplassen på Rudshagen selv om prosjektet ikke ferdigstilles før januar 2012 da det siste feltet overleveres. I dette feltet vil et av husene har solfangere som energikilde, og ikke varmepumpe som i de 16 øvrige. Obos vil da følge opp prosjektet med blant annet energimålinger for å se på hvilke varmeløsninger som er det mest optimale i forhold til energi og kostnader. Dette regner vi med blir fulgt opp med egne artikler og rapporter når den tid kommer.

Med dette ønsker Mesterhus å takke for seg på denne bloggen, og ønsker alle lesere og passivhuseiere i Rudshagen borettslag en riktig god sommer.

Hilsen Trine, blogger og teknisk sjef i Mesterhus

Etter at veggene er ferdig isolert på badet, kles alle veggene med rupanel før veggene gipses. Begge badene i husene samt entreen skal ha vannbåren gulvvarme. Her er vannrørene på plass i badegulvet før neste lag med støp skal på.

Vannrør, kanaler og kabler bygges inn i veggene.

I-bjelker er praktisk i forhold til så mangt – de er både lette i vekt, det er enkelt å føre på ventilasjonskanaler både på tvers og på langs av kanalene.

Og slik ser det ut etter at isolasjonen er kommet på plass i bjelkelaget

Etter at veggene er ferdig isolert på badet, kles alle veggene med rupanel før veggene gipses. Begge badene i husene samt entreen skal ha vannbåren gulvvarme. Her er vannrørene på plass i badegulvet før neste lag med støp skal på.

Vannbåren gulvvarme på bad

I dette huset skal det være downlights i badet i 1. etasje. Normalt er dette med downlights en litt skummel sak, spesielt i passivhus, siden vi i slike hus med tykke vegger er spesielt påpasselige med å unngå fukt ut i veggen. Fuktig luft kan da komme inn i tak og veggkonstruksjoner gjennom utette downlightskasser, og dermed kondensere på ytterveggene dersom tettingen ikke er god nok. Men siden oppbyggingen av veggkonstruksjonene i vårt prosjekt er slik at det er en kontinuerlig dampsperre på utsiden av bjelkelaget, vil ikke eventuell fukt kunne komme ut i veggene. Det er dermed ingen fare for fukttransport ut i veggene.

Downlights på badet.

Etter at tetthetsmålingen dokumenterte at lekkasjetallet lå godt under kravet, ble de innerste 10 cm isolasjon montert før elektrikeren kom med sine trekkerør på plass.

Ferdigisolert og klar for platekledning

Både yttervegger og innvendige vegger er nå platekledd og klar for maling

Etter hvert skal trappen inn her

Håndverkerne vil sammen med de prosjekterende få svar på om detaljer og utførelse er godt nok i forhold til strenge tetthetskrav. Kravet i passivhus er at såkalt lekkasjetall ikke skal overstige 0,6 luftomsetninger per time ved 50 Pa overtrykk eller undertrykk. Kravet til hus som “kun” skal dokumenteres i forhold til byggeforskriften (dvs. minimumskravene) er på 2,5 omsetninger per time, så det er et betydelig strengere krav for passivhus.

Det man i praksis gjør er å trykksette huset slik at det er 50 Pa undertrykk i forhold til omgivelsene. Deretter måles det hvor mye luft som går gjennom vifta for å holde 50 Pa undertrykk i huset. Den luftmengden som da måles er tilsvarende luft som lekker gjennom utettheter i konstruksjonen. Ved å dele denne målte luftmengden på totalt volum i huset, får man lekkasjetallet. Vifta plasseres normalt i en byggedør. Viften er så koblet til en pc og et eget dataprogram som styrer det hele.

Her ser dere et uklart bilde av hvordan det hele foregår (at bildet er uklart kan forklares av at fotografen var rimelig skjelven av spenning….). Knut Bjørnar i LBL får assistanse fra Systemair som leverer lekkasjemåleinstrumentene.

Normalt måler i alle fall Mesterhus-bedrifter lekkasjetallet første gang når kun vindsperren er på plass. På den måten vil man enkelt kunne finne eventuelle lekkasjepunkter og reparere disse når det fortsatt ikke koster mye i tid. Når man så er fornøyd med resultatet, bygges de utvendige konstruksjonene ferdig.

Vi har vært gjennom hva som skal til for å bygge tett, og dette er gutter som har levert veldig gode lekkasjetall i flere år allerede. Men aldri med så lave lekkasjetall som kravet i dette prosjektet, så det var en spent gjeng som ventet på måleresultatet. Dersom resultatet ikke var tilfredsstillende, ville det være litt av en utfordring å finne ut hvor det lekker siden både vind- og dampsperre var montert.

Men heldigvis var det ingenting å bekymre seg over. I begge husene, dvs. bygget av to ulike bedrifter og ulike håndverkere, var lekkasjetallet hhv. 0,41 og 0,40 omsetninger per time. Det er bare å ta av seg hatten for et slikt godt resultat. Min påstand er at når en leverer så lave lekkasjetall, er det et mål på kvaliteten som leveres. Og i dette prosjektet leveres det kvalitet på øverste hylle!

Målerapport på hus nr 112.

- Det har vært stor interesse for prosjektet, og salget gikk bedre enn vi hadde forventet. I sluttfasen hadde vi også interessenter som vi ikke kunne tilby bolig fordi det var utsolgt. Om den økte interessen skyldes et bedre boligmarked eller en genuin interesse for passivhus, vet vi jo ikke. Men vi tror at økt kunnskap om disse husene øker interessen, sier prosjektleder Haakon Grønnæss i Obos.

OBOS planlegger nå et nytt rekkehusfelt i det samme området, som også vil bli bygget som passivhus.

Illistrasjonsbilde. Obos/ Spor arkitekter

I dette prosjektet med 400 mm isolasjon i gulvet, var det besluttet av radonsperren skulle legges mellom isolasjonslagene. En viktig faktor når slike radonsperrer monteres, er at temperaturen er høyere enn 5 grader. Dette både for at sperren ikke skal være så stiv, samt at tapen og limet hefter godt under monteringen. Ute var det nesten minus 20 grader når sperren skulle monteres, men siden dampsperren allerede var montert var det mulig å sette på varme i huset.

Skjøtene både limes og tapes – så selve skjøtene går ganske greit.

Slik oppbrett var også en utfordring men med Flexwrap fra Isola, blir også slike skjøter tette.

Gjennomføringer er litt mer krevende – spesielt de som ligger tett inn mot veggen. Opprinnelig tenkte man at mansjetter ikke kunne brukes her, slik at en fleksibel tape ble løsningen. En litt mer arbeidskrevende løsning, men med like godt resultat som med mansjett.

Huset er nå forhåpentligvis tett, men både tetteproduktleverandøren Isola og håndverkere er spente på hva tetthetsmålingene vil vise. Har de bestått eksamen?

I Rudshagenprosjektet inngikk derfor Mesterhus et samarbeid med Treteknisk institutt og tetteproduktleverandøren Isola for å finne frem til den mest optimale løsningen for hvordan man skulle plassere vinduene et stykke inn i veggen. Her er det samarbeid mellom håndverkerne, ulike leverandører og forskere – slike samarbeid vil vi ha mer av.

Fra venstre: Tom Hvaara (Isola), Hans Olav Bømark (Isola), Erik Askautrud (Håndverksbygg), Jørgen Young (Isola), Trine D. Pettersen (Mesterhus), Ole Jørgen Stokkebekk (Håndverksbygg), Jon Arne Bakke (Glava), Sigurd Eide (Treteknisk institutt) og Christoffer Clementz (Treteknisk institutt)

Ole Jørgen Stokkebekk er i gang med å bygge modellen. Det er han sammen med basen Erik fra Håndverksbygg som til syvende og sist skal godkjenne løsningen siden det er de som både skal bygge og stå ansvarlig for husene.

Det ble prøvd ulike løsninger, og flere ble forkastet på grunn av for komplisert montering før man kom frem til endelig løsning.

Flex Wrap fra Isola legges under vinduet før beslag som en ekstra sikring mot eventuelle vannlekkasjer. Vindsperreduk festet i vinduet legges så over.

Nå også med beslag.

Når løsningen i praksis skulle brukes ute på byggeplass i nesten minus 20 grader, kom den virkelige “syretesten”. Man opplevde at tapen noen steder rett over den verste bøyen hadde tendenser til å slippe slik at det måtte lokal oppvarming av området for at tapen skulle feste seg til treverket. Dette innebar en del ekstra arbeid – og tid koster som kjent penger. Det gjøres derfor noen små endringer av løsningen på neste hus for å unngå dette ekstraarbeidet.

Og slik ser det ut når vinduene er på plass i huset.

Neste store syretest i forhold til vindtetting er når luftlekkasjene skal måles. Men før dette kan gjøres, må radonsperra på plass.

På flere byggeplasser (og kontorer) diskuteres det om det er nødvendig med to lag vindtetting for å tilfredsstille de svært strenge tetthetskravene som gjelder for passivhus. Men her er vi i Mesterhus av den oppfatning at hvis du gjør jobben godt nok med et lag vindtetting, skal dette være tilstrekkelig siden det er håndverket og ikke antall lag som avgjør om man klarer kravet eller ikke.
Vi har vel også erfart at det er enklere å oppnå veldig god tetting med bruk av dukprodukt i stedet for plateprodukter siden det er færre skjøter når man bruker duk i stedet for plater.

I Rudshagen prosjektet brukes det enkel vindtetting i form av den svært dampåpne Soft vindsperren fra Isola. På samme måte som for dampsperren er det veldig viktig at alle skjøter og gjennomføringer tettes godt. Det vil si at både tape og klemlekter blir brukt for å tette skjøtene. På alle gjennomføringer brukes mansjetter tilpasset størrelsen på gjennomføringen.

Alle klemlekter skrus på for å sikre at disse forblir på plass gjennom hele byggets levetid.

Her er det angitt hvor det må tapes før klemlekt monteres på plass.

En fornøyd Magnus som monterer musebånd som skal forhindre at veggene ikke blir brukt som musehus i fremtiden.