For utnyttelse av fornybar energi til romoppvarming kreves det normalt vannbåren distribusjon. I inngangsparti og begge badene skal det være gulvvarme primært av komforthensyn, slik at det i første omgang ble vurdert kun vannbåren gulvvarme i disse gulvene. Det ble også vurdert å legge vannbåren gulvvarme i resten av 1. etasjen, men man valgte å utelate denne muligheten både pga. av pris og komfort, dvs. vanskelig å regulere når det er såpass lavt oppvarmingsbehov.

Det ble innhentet pris på vannbåren gulvvarme på de rommene der det skal være golvvarme fra den lokale rørleggeren. Resultatet av pristilbudet var nedslående – tilbudet var uforholdmessig høyt, og kunne ikke forsvares ut fra kravet om privatøkonomi.

Alternativet med varmelister ble ikke vurdert, men kunne muligens vært et alternativ som kunne forsvares ut fra økonomi. Varmedistribusjon via ventilasjonsluft ble vurdert som uaktuelt primært ut fra komforthensyn. Tradisjonelle radiatorer er ansett som uaktuelt pga. estetikk.

I passivhuset i Bodø ønsket byggherren vedovn, og da leveres selvfølgelig huset med ovn selv om det nok ikke er behov for en slik ut fra et oppvarmingshensyn. Men fyr i ovnen er alltid hyggelig, noe som er motivasjonen for å montere vedovnen.

Det var da viktig at man fant en vedovn som både byggherren syntes var fin å se på i tillegg til at ovnen ikke leverer så alt for mye varme! Prinsippet blir altså litt annerledes enn i gamle hus der man faktisk ønsker mest mulig varme fra ovnen, mens det er det motsatt tilfellet i et passivhus.

Byggherren valgte derfor en vedovn fra SCAN 58 – serien, en vedovn som i tillegg til å være rentbrennende og tilpasset lavenergihus, også har vunnet en internasjonal designpris. Ovnen er også Svanemerket, noe som innebærer at den er en av de beste på markedet mht. til utslipp.

I tillegg til en vedovn som gir passe ”lite” varme, er det viktig at ovnen får nok luft slik at en får fyr i ovnen og riktig forbrenning. I nye hus, og spesielt passivhus er det minimalt med luftlekkasjer gjennom ytterveggene. Det er heller ikke nok luft som tilføres gjennom ventilasjonsanlegget til å sikre nok luft til vedovnen. Huset er derfor levert med såkalt ventilert pipe, noe som betyr at ovnen tilføres tilstrekkelig friskluft gjennom pipen.

En annen utfordring knyttet til piper er luftlekkasjer gjennom piper. I utgangspunktet har Maxit løst dette gjennom en ”ny” lecablanding som er tettere enn tidligere noe som medfører at man normalt slipper å slemma pipen for å oppnå tilstrekkelig tetthet. Men siden dette er et passivhus-prosjekt med svært strenge krav til luftlekkasjer, valgte byggmesteren å slemme pipen over det hele. Luftlekkasjemålingene viste jo at lekkasjene var godt innenfor kravet.

Mer informasjon om ventilerte piper finner en på www.maxit.no

Gjennom de første bruksårene vil vi følge erfaringene med passivhuset i Bodø, der vi blant annet vil følge opp erfaringene med vedovn i et hus med minimalt med oppvarmingsbehov. Dette vil være nyttig informasjon når det bygges ytterligere passivhus.

I prosjektet ble det tatt sikte på å tilfredsstille kravet om at rundt 30 % av varmebehovet (både tappevann og romoppvarming) skulle dekkes av fornybar energi som var antydet krav til fornybar energi da prosjektet startet.

I tillegg til dette kravet, har det også vært stor fokus på å finne løsninger som kan ansees som akseptable på massemarkedet sett i forhold til kostnader. Dvs. investeringskostnadene må sees i sammenheng med besparelsene for byggherren. I tillegg skulle løsningen være brukervennlig, noe som også er viktig for og nå et massemarked.

Det skal være balansert ventilasjon med roterende varmegjenvinning, med virkningsgrad på 83 %. Dette betyr at 83 % av varmen i lufta som tas ut av huset utnyttes og overføres til den kalde utelufta gjennom en roterende gjenvinner. Dette sammen med god vindtetting og mye isolasjon er det viktigste energisparetiltaket i nye boliger.

På samme måte som for alle andre hus som leveres av Mesterhus og store deler av resten av boligleverandører, brukes det balansert ventilasjon noe som betyr at man tar inn like mye friskluft gjennom ventilasjonssystemet som det som tas ut av huset. Med andre ord et balansert anlegg. Med et slikt anlegg har man full kontroll over ventilasjonen til enhver tid. Man er ikke prisgitt værforholdene utendørs om hvor mye friskluft som kommer inn i en bolig, som man er i en bolig uten et mekanisk ventilasjonssystem.

I ventilasjonssystemet brukes det energieffektive vifter (såkalte EC-vifter) samt et optimalisert kanalnett med noe større kanaldimensjoner for å redusere energiforbruket til ventilasjonen mest mulig. Ved å bruke større kanaldimensjoner enn vanlig, oppnår man litt mindre motstand i kanalene, noe som igjen betyr at det treng litt mindre energi til å føre lufta gjennom kanalene og ut i huset. En har også valgt å gå opp en dimensjon på ventilasjonsaggregatet for å øke gjenvinningsgraden ytterligere i forhold til et standard ventilasjonsanlegg. Gjennom disse tiltakene oppnår en mindre energi til viftedrift enn normalt, samt at gjenvinneren vil yte noe ekstra.

Underveis i prosessen fant man ut at kanalene var for store til enkelt kunne legges inn i bjelkelaget.

Her burde man enten ha laget en utsparring for å få bedre plass, eller ha plassert kanalene før siste bjelke kom på plass. Løsningen i dette tilfellet ble at man måtte kappe kanalene i passe lengder slik at de kunne legges inni bjelkelaget, for så skjøte hver enkelt del. Unødvendig arbeidskrevende, men vi har da lært..

Montering av kanaler i bjelkelaget.