Isolasjon har en spesielt viktig rolle i passivhus. Det brukes omtrent dobbelt så mye isolasjon i et passivhus som i en bolig bygget etter norske forskrifter i 2009.

To av tømrerne fra Byggmester Erling Skipnes som snart er klar til isolasjonsjobben. De har omtrent dobbelt så stor jobb foran seg enn det som er normalt

Vegger
I vegger og tak har det til nå vært mest normalt å bruke en såkalt A37 isolasjon, noe som sier noe om hvor godt produktet isolerer. Høsten 2009 lanserte Glava et nytt produkt, Extrem 33 som isolerer ca. 10 % bedre enn A 37 isolasjonen.

Ved å velge den mest isolerende isolasjonen kan man enten redusere isolasjonstykkelsen (og dermed for eksempel veggtykkelsen) eller forbedre isolasjonsevnen til konstruksjonen. I dette prosjektet har vi valgt det siste alternativet, nemlig å forbedre isolasjonsevnen ytterligere i forhold utgangspunktet i veggene.

Isolasjonen som brukes er plater tilpasset I-profilene som er brukt i veggene. Det legges inn to lag der hvert lag er 200 mm tykt. Her ser en av første lag er lagt, og man er halvveis i isolasjonsjobben i passivhuset.

Gulvet
Her var det kun snakk om hvor mye isolasjon som var nødvendig for å tilfredsstille passivhuskravene, og valg av løsning har derfor ikke vært diskutert over det. Med grunnlag i energiberegninger bestemte vi oss for at gulvet isoleres med 400 mm isolasjon under betongsålen.

Taket
Siden denne hustypen har kaldt loft ligger alt til rette for en optimal isolering ved at isolasjonen legges horisontalt på loftet. På samme måte som for gulvet var det kun et spørsmål om hvor mye isolasjon som er nødvendig. Totalt legges det 600 mm mineralull på taket, og da med A 37 isolasjon fra Glava.

Til sammen 600 mm isolasjon i taket

Når man foretar lekkasjemåling i et passivhus, er det stor spenning knyttet til en slik måling siden man har særdeles tøffe krav å nå opp til.

Som Ingrid Espelid Håvik gjorde, måtte også Mesterhus jukse litt med noen ekstra gode forberedelser da Statsråd Liv Signe Navasete besøkte passivhuset da målingen skulle gjøres.

Vi gjennomførte derfor en lekkasjemåling dagen før, og det viste seg da at huset var så tett at selv den minste viften til Systemair var for stor. Vi fikk derfor ikke lekkasjetallet rett ut fra instrumentene som en normalt kan, men måtte gå via en omregning for å få frem riktig lekkasjetall.

Men etter noen omregninger, viste det seg at lekkasjetallet var 0,28 luftskifter per time, noe som er utrolig lavt. Ingen tvil om at håndverkerne i Byggmester Erling Skipnes kan sine saker, for slike lave lekkasjetall er ikke daglig kost.

Bilde av måleresultatet fra lekkasjemåleren

Omregnet lekkasjetall når reelt volum av boligen er tatt hensyn til – 0,28 luftskifter i timen er et utrolig bra resultat!

Ved å redusere lekkasjetallet fra 0,6 luftskifter per time, som det er regnet med i energidokumentasjonen til 0,28 som målingene viste, reduseres oppvarmingsbehovet med 10 % fra opprinnelige beregninger. Dette må man si er et effektivt energitiltak.

I et passivhus er det svært strenge tetthetskrav noe som innebærer særdeles godt arbeid av håndverkerne på bygget.

Tetthetskravene beskrives gjennom et lekkasjetall som måles etter bestemte måleregler (fra en norsk standard). Kravet til lekkasjetall i en bolig etter kravene i Teknisk forskrift (dvs. minimumskravene) er på 2,5 luftskifter per time (målt ved 50 Pa trykkforskjell) mens tilsvarende krav for et passivhus er 0,6 luftskifter per time.

For å være sikker på at kravet nås, vil det i løpet av byggefasen gjennomføres tetthetsmålinger flere ganger. Første gang en slik måling gjennomføres i vindsperrefasen, dvs. når vindtettingen er kommet på plass, og alle gjennomføringer gjennom vindsperren og taket er montert.

Målingen foretas før isolasjonen og dampsperra legges på plass, for at en skal ha mulighet til å avdekke eventuelle utettheter mens det enda er enkelt å gjøre utbedringer.

Hvordan foretas en lekkasjemåling?
Før man setter i gang å måle luftlekkasjene må man passe på at alle vinduer og dører er lukket. Måleinstrumentet plasseres i en vindus- eller døråpning samtidig som man passer på at det tettes godt rundt viften. Som tilfellet i Bodø, er viften fastmontert i en plate, som passer inn i et vindu med standard størrelse. Det er dermed enkelt og raskt å montere vifta på plass når man skal foreta måling.

I tilhørende måleapparat (se nederst på bildet) legges man inn innvendig volum av boligen som skal brukes til å beregne lekkasjetallet. Så startes vifta, og boligen trykksettes. Samtidig registrerer utstyret den luftmengden som kreves for å oppnå gitt trykkforskjell. Samme luftmengde som passerer vifta, må gå gjennom utetthetene i bygningen. Lekkasjetallet måles ved 50 Pa trykkforskjell, og når denne trykkforskjellen er oppnå, stabiliseres vifta på dette nivået, og lekkasjetallet oppgis.

Lekkasjetallet er da målt luftmengde for å holde nivået på 50 Pa delt på volumet i huset.

Et eksempel: Et hus har et volum på 500 m³, og det måles 1000 m³ gjennom vifta når trykkforskjellen er 50 Pa. Lekkasjetallet er dermed 1500 m³/500 m³, dvs. 3 luftskifter per time.

Når en måler så høye lekkasjetall er det nødvendig å gjennomføre lekkasjesøk, dvs. lete etter hvor lekkasjene er for å kunne tette disse. Dette gjøres veldig enkelt ved å gå rundt i huset å kjenne med hendene hvor det trekker.

Passivhusvinduene fra Nordan som brukes i prosjektet, ble levert med tettemansjetter som montert i karmen. Med relativt enkle grep oppnår man dermed maksimal tetting rundt vinduene uten bruk av fuging eller andre tidskrevende arbeidsoperasjoner.

Man måtte påse at vinduene ble plassert før ytterste lag av vindsperren (duken) ble montert . Dette ble gjort for å unngå uønskede luftlekkasjer i overgangen mellom mansjetten fra vinduene og vindusperreduken.

Her kan en såvidt skimte tettemansjetten i tilknytning til vinduene. Resultatet ble 'pottetett'.

En annen ting som dette bildet viser er at vinduene er plassert noe lengre inn i veggen enn det som har vært normalt til nå. Dette gjøres for å redusere kuldebroene i tilknytning til innsetting av vinduene.

Her er oppbretten av beslaget lagt rett på utsiden av vindsperren slik at eventuelle lekkasjer i beslaget vil renne på utsiden av vindsperren, og ikke inn isolasjonen på baksiden.

I tillegg til at man må påse at det ikke oppstår luftlekkasjer knyttet til selve vindsperren og undertaket, og innsetting av vinduer som beskrevet tidligere, er det også spesielt viktig å passe på at det ikke er luftlekkasjer i tilknytning til gjennomføringene gjennom vindsperren.

I dette huset er det derfor brukt tilpassede tetteprodukter til bruk rundt slike gjennomføringer.

Rundt alle elektriske trekkerør som går gjennom vindsperren og ut i friluft er det tettet med Glava tettlett. Det samme gjelder rundt ventilasjonskanalene, sentralstøvsugerrøret og andre gjennomføringer. Dette er et butyltettebånd som er en armert og kreppet aluminimumsfolie som samtidig kleber godt mot vindsperra. Enkel i bruk, og kan brukes både store og små gjennomføringer.

Vi har dessverre ingen bilder av tettingen rundt noen av gjennomføringer fra utsiden i Bodøprosjektet, siden håndverkerne var mer opptatt med å få på utvendig kledning enn å ta bilder på dette tidspunktet. Men her vises i alle fall prinsippet for hvordan det er løst

Tetting rundt ventilasjonskanal

Tetting rundt trekkerør som går gjennom vindsperren

Tetting med fugemasse rundt hovedinntakskabelen