Bygger Norges første katalogbaserte passivhus
Arkiv for kategorien ‘Byggeprosessen’
Lekkasjemåling
I et passivhus er det svært strenge tetthetskrav noe som innebærer særdeles godt arbeid av håndverkerne på bygget.
Tetthetskravene beskrives gjennom et lekkasjetall som måles etter bestemte måleregler (fra en norsk standard). Kravet til lekkasjetall i en bolig etter kravene i Teknisk forskrift (dvs. minimumskravene) er på 2,5 luftskifter per time (målt ved 50 Pa trykkforskjell) mens tilsvarende krav for et passivhus er 0,6 luftskifter per time.
For å være sikker på at kravet nås, vil det i løpet av byggefasen gjennomføres tetthetsmålinger flere ganger. Første gang en slik måling gjennomføres i vindsperrefasen, dvs. når vindtettingen er kommet på plass, og alle gjennomføringer gjennom vindsperren og taket er montert.
Målingen foretas før isolasjonen og dampsperra legges på plass, for at en skal ha mulighet til å avdekke eventuelle utettheter mens det enda er enkelt å gjøre utbedringer.
Hvordan foretas en lekkasjemåling?
Før man setter i gang å måle luftlekkasjene må man passe på at alle vinduer og dører er lukket. Måleinstrumentet plasseres i en vindus- eller døråpning samtidig som man passer på at det tettes godt rundt viften. Som tilfellet i Bodø, er viften fastmontert i en plate, som passer inn i et vindu med standard størrelse. Det er dermed enkelt og raskt å montere vifta på plass når man skal foreta måling.
I tilhørende måleapparat (se nederst på bildet) legges man inn innvendig volum av boligen som skal brukes til å beregne lekkasjetallet. Så startes vifta, og boligen trykksettes. Samtidig registrerer utstyret den luftmengden som kreves for å oppnå gitt trykkforskjell. Samme luftmengde som passerer vifta, må gå gjennom utetthetene i bygningen. Lekkasjetallet måles ved 50 Pa trykkforskjell, og når denne trykkforskjellen er oppnå, stabiliseres vifta på dette nivået, og lekkasjetallet oppgis.
Lekkasjetallet er da målt luftmengde for å holde nivået på 50 Pa delt på volumet i huset.
Et eksempel: Et hus har et volum på 500 m³, og det måles 1000 m³ gjennom vifta når trykkforskjellen er 50 Pa. Lekkasjetallet er dermed 1500 m³/500 m³, dvs. 3 luftskifter per time.
Når en måler så høye lekkasjetall er det nødvendig å gjennomføre lekkasjesøk, dvs. lete etter hvor lekkasjene er for å kunne tette disse. Dette gjøres veldig enkelt ved å gå rundt i huset å kjenne med hendene hvor det trekker.
Tetting rundt vinduer
Passivhusvinduene fra Nordan som brukes i prosjektet, ble levert med tettemansjetter som montert i karmen. Med relativt enkle grep oppnår man dermed maksimal tetting rundt vinduene uten bruk av fuging eller andre tidskrevende arbeidsoperasjoner.
Man måtte påse at vinduene ble plassert før ytterste lag av vindsperren (duken) ble montert . Dette ble gjort for å unngå uønskede luftlekkasjer i overgangen mellom mansjetten fra vinduene og vindusperreduken.
Her kan en såvidt skimte tettemansjetten i tilknytning til vinduene. Resultatet ble 'pottetett'.
En annen ting som dette bildet viser er at vinduene er plassert noe lengre inn i veggen enn det som har vært normalt til nå. Dette gjøres for å redusere kuldebroene i tilknytning til innsetting av vinduene.
Her er oppbretten av beslaget lagt rett på utsiden av vindsperren slik at eventuelle lekkasjer i beslaget vil renne på utsiden av vindsperren, og ikke inn isolasjonen på baksiden.
Tetting rundt gjennomføringer
I tillegg til at man må påse at det ikke oppstår luftlekkasjer knyttet til selve vindsperren og undertaket, og innsetting av vinduer som beskrevet tidligere, er det også spesielt viktig å passe på at det ikke er luftlekkasjer i tilknytning til gjennomføringene gjennom vindsperren.
I dette huset er det derfor brukt tilpassede tetteprodukter til bruk rundt slike gjennomføringer.
Rundt alle elektriske trekkerør som går gjennom vindsperren og ut i friluft er det tettet med Glava tettlett. Det samme gjelder rundt ventilasjonskanalene, sentralstøvsugerrøret og andre gjennomføringer. Dette er et butyltettebånd som er en armert og kreppet aluminimumsfolie som samtidig kleber godt mot vindsperra. Enkel i bruk, og kan brukes både store og små gjennomføringer.
Vi har dessverre ingen bilder av tettingen rundt noen av gjennomføringer fra utsiden i Bodøprosjektet, siden håndverkerne var mer opptatt med å få på utvendig kledning enn å ta bilder på dette tidspunktet. Men her vises i alle fall prinsippet for hvordan det er løst
Tetting rundt ventilasjonskanal
Tetting rundt trekkerør som går gjennom vindsperren
Tetting med fugemasse rundt hovedinntakskabelen
Vindtetting av vegger og tak
I passivhus er det svært strenge krav til vindtetting, og dette er også et av de mest effektive tiltakene for å redusere varmetapet i boliger. For å oppnå de strenge kravene, kreves det gode detaljer og ikke minst svært god håndverksmessig kvalitet av alle utførende på byggeplassen.
Gjennom hele prosjektet vil det være fokus på maksimalt tetting, både sett i forhold til montering av veggelementene, overgangen yttervegg og tak, gjennomføringer, vindusinnsetting og lignende.
Som vanlig i dette området, benyttes det dobbelt vindtetting på veggene, med gips og et dukprodukt på utsiden.
Den nye vindsperreduken Vempro fra Glava/Dow er brukt både på tak og vegger.
Som vanlig for Bodø brukes det dobbel vindtetting på veggene.
Nå er det like før vindsperren og underrtaket legges på taket.
Overgangen mellom ringmur og veggen er det viktig å få tett. I prosjektet ble det brukt en ny type svillemembran fra Glava som man så langt er godt fornøyd med.
Overgangen mellom ringmur og yttervegg. Dette ser jo tett ut.
Det benyttes dampåpent undertak, der vindsperren trekkes rundt undergurt, for så å klemmes mot vindsperre på veggen. En har dermed oppnådd et kontinuerlig vindsperresjikt rundt hele huset.
Så er taket også tett, og byggmesteren kan puste lettet ut. Prosjektet er nå gjennom den mest kritiske fasen i forhold til nedbør. Bodøværet har heldigvis vist seg fra sin beste side denne høsten.
For mer informasjon om tetteproduktene, se www.glava.no
Ytterveggene
I starten av prosjektet var det spesielt to løsninger som var aktuell for veggene, enten dobbeltvegg eller vegger med I-profil (også kalt I-bjelker). Dobbeltvegg er vegger med dobbelt bindingsverk med isolasjon i midten, mens I-profiler er stenderløsninger som kan tilpasses nødvendig veggtykkelse.
I-profiler har flere fordeler. En av fordelene er at treandelen i en veggkonstruksjon er minimal, noe som medfører mindre varmetap enn for en tradisjonell stender i heltre. Ved å bruke I-profil er at disse produktene finnes i bredder på opptil 500-600 mm, noe som betyr at veggen kan bygges i en prosess.
Dette er veldig arbeidsbesparende og kostnaden for kunden reduseres. Et annen og like viktig poeng er at en I-profilstender er helt retningsstabil nesten uansett bredde. Dette er spesielt viktig ved større veggtykkelser for å unngå nødvendig vridning for å oppnå et godt resultat når vegger platekles innvendig.
Ulempen med et slikt system er at stenderne avviker i form i forhold til den tradisjonelle stenderen, noe som kan oppleves som vanskelig for en del håndverkere.
Siden håndverkerne hos Byggmester Erling Skipnes var kjent med I-profiler i vegg fra tidligere byggeprosjekter, falt valget raskt på denne løsningen fra Byggma. Det ble også antatt en dette løsningen ville være mer økonomisk fordelaktig i forhold til dobbeltvegg-konstruksjoner uten at det ble kalkulert i detalj.
Slik ser ytterveggen ut før isolasjonen legges inn. Veggene skal isoleres med 400 mm isolasjon, noe som er dobbelt så mye som i nye hus med normal energistandard.
For mer informasjon om I-profiler, se www.byggma.no
OM PROSJEKTET
Vinteren 2009 ble Mesterhusforhandleren Byggmester Erling Skipnes As i Bodø og byggherren enige om at drømmehuset deres skulle bygges i passivhus-utførelse.Det innebærer at når huset er ferdig, vil huseierne kunne flytte inn i en svært så fremtidsrettet bolig der de nesten ikke trenger å bruke energi for å holde boligen varm.
Sommeren 2010 er det planlagt innflytting, og frem til da vil vi følge prosjektet med oppdaterte bilder og erfaringer fra byggeplassen for å vise hva et passivhus innebærer. Vi vil også dele leserne med en del tanker om hvilke løsninger vi har valgt underveis.