Energi til lys utgjør en betydelig andel av den totale energiregningen. Det er derfor fullt mulig og også redusere denne delen av strømregningen ved å bruke mer energieffektiv belysning enn ”gammeldagse” lyskilder som glødelamper og spotlights. Tidligere sa vi også at det var ikke så nøye med å bruke energieffektiv belysning siden all varme fra lysene gikk jo til oppvarming. Men slik er det ikke lengre og da spesielt i passivhus siden en i store deler av året ikke har oppvarmingsbehov i passivhus. Varmen fra lysene trenger vi ikke lengre.

LED-lys bruker kun en brøkdel av mer normale lyskilder, men det som har vært problemet frem til nå, er at slike lyskilder har hatt en hvit/blålig lys som folk flest ikke har syntes noe særlig om

Men nå er dette løst gjennom den nye generasjonen LED-lys fra Philips, som har en nesten identisk fargesammensetning som en glødelampe eller spot gir. Trodde det i første omgang ikke helt selv da jeg ble introdusert dette fra leverandøren AG, men etter å ha montert dette hjemme i stua sammen med en ”Halogenlampe” ble jeg overbevist. LED-lysene gir nesten likt fargeangivelse som halogenlampa og jeg ble overbevist. LED-lyset hadde bestått min egen ”koselys-test”.

I passivhuset i Bodø vurderte også byggherren bruk av slike LED-lys, og valgte da å bruke slike LED-lys i mer eller mindre all fastmonterte lyskilder. Og da selvfølgelig LED-lys som kan dimmes på samme måte som mer vanlige lyskilder. Resultatet er store energibesparelser til lys uten at det går på bekostning på ”koselyset”. En stor takk til SG Armaturen AS for at dette ble mulig.

Solfangere
Takhellingen til huset er for liten til at det er særlig effekt i solfangeren. Det anbefales minst 30 % helling, og gjerne mer i nord-Norge der solhøyden er mindre enn lengre sør. Siden Bodø er et svært værhardt område mht. til vind er det lite aktuelt med ikke integrerte solfangere siden det er stor fare for at disse skal ødelegges i løpet av høst/vinteren.

Det var ikke aktuelt å plassere solfangere på sørveggen primært pga. estetiske forhold. Det ble også vurdert å plassere solfangere på vestveggen, men siden denne ligger mot en liten kolle, er det minimalt med sol på denne fasaden.

Boligen med gitte plassering og arkitektur er derfor ikke egnet for solfangere.

Luft til vann varmepumper
Når det gjelder luft til vann varmepumpe ble flere produkter fra ulike leverandører vurdert og funnet for kostbar sett i forhold til privatøkonomi pga. det lave energiforbruket. En tradisjonell luft til vann varmepumpe er derfor ikke ansett som et tiltak som vil kunne forsvares ut fra privatøkonomiske forhold for massemarkedet der kundene normalt ikke er spesielt interessert i svært ambisiøse energitiltak.

Mesterhus ser derfor et behov for enkle og rimelige varmepumper som primært kan dekke tappevannsbehovet. Dette vil være svært interessant å benytte både sett i forhold til passivhus, men også for boliger med mer normalt oppvarmingsstandard.

Luft til luft varmepumpe
En luft til luft varmepumpe vil kunne dekke det meste av romoppvarmingsbehovet, og har en akseptabel investeringskostnad. Problemet med en slik pumpe er at tappevannet ikke dekkes av en slik pumpe, slik at dette tiltaket alene ikke kan tilfredsstille kravet om 30-40 % fornybar energi. En slik varmepumpe vil også kunne brukes til kjøling om sommeren, selv om en håper å slippe å bruke varmepumpa til dette formålet. Spesielt siden det monteres solavskjerming på alle vinduer mot sør noe som betyr at sommerkomforten skal vært godt ivaretatt. Men som en ekstra sikkerhet for byggherren som ønsker kalde soverom, ble denne pumpen montert.

Varmepumpen som ble valgt er Nordic Inverter 12 KHR-N fra IVT.

<

For mer informasjon om denne pumpen, og andre varmepumpesystemer, se www.ivt-naturvarme.no

Tykkere vegger og mer isolasjon medfører at det blir kaldere på den utvendige siden av veggen. I faglige fora, både blant forskere og tømrerne ute på byggeplass diskuteres det om dette innebærer økt risiko for fuktskader enn i mer normalt isolerte konstruksjoner. Fuktinnholdet i treverket logges derfor i rundt 30 loggere for å se på hvilket nivå fuktinnholdet ligger i treverket, og hvordan det utvikler seg gjennom både byggeperiode og etter at huset er tatt i bruk.

I tillegg anbefaler SINTEF Byggforsk at når det isoleres med så mye isolasjon som en gjør i Bodø, at det er behov for et papirlag inne i isolasjonen for å forhindre interne luftstrømmer inne i veggen. Dette er sålangt ikke dokumentert i praksis slik at i Bodø-prosjektet måler vi temperaturen inne veggen flere steder for å finne ut om en slik anbefaling gir utslag på varmeisoleringsevnen eller ikke slik SINTEF Byggforsk hevder.

Begge disse målingene vil gi nyttig kunnskap som man kan ta videre med seg i kommende passivhusprosjekter. Det logges hver time hele døgnet og måleresultatene overføres til server trådløst via GSM.

Når huset tas i bruk, vil det også plasseres en logger i 1. etg og en i 2. etg slik at vi får konkret erfaring med innetemperaturen i et passivhus. Dette vil være nyttig i forhold til valg av oppvarmingssystem (og behov for oppvarmingssystem). I Bodø monteres det utvendige persienner på alle vinduer mot sør og vi vil få bedre kjennskap til hvordan innetemperaturen er på sommerstid i forhold til et slikt tiltak.

De første resultatene av målingene (etter at tallene er tolket) vil trolig foreligge i løpet av høsten. De vil da presenteres i ulike fagfora som har interesse for lavenergi- og passivhus.

Det er Treteknisk institutt som har ansvaret for målingene gjennom Forskningsprosjektet Entré som er finansiert av Innovasjon Norge.

Loggere plassert i veggen

Plassering av loggere i 3 veggtyper