I prosjektet ble det tatt sikte på å tilfredsstille kravet om at rundt 30 % av varmebehovet (både tappevann og romoppvarming) skulle dekkes av fornybar energi som var antydet krav til fornybar energi da prosjektet startet.

I tillegg til dette kravet, har det også vært stor fokus på å finne løsninger som kan ansees som akseptable på massemarkedet sett i forhold til kostnader. Dvs. investeringskostnadene må sees i sammenheng med besparelsene for byggherren. I tillegg skulle løsningen være brukervennlig, noe som også er viktig for og nå et massemarked.

Det skal være balansert ventilasjon med roterende varmegjenvinning, med virkningsgrad på 83 %. Dette betyr at 83 % av varmen i lufta som tas ut av huset utnyttes og overføres til den kalde utelufta gjennom en roterende gjenvinner. Dette sammen med god vindtetting og mye isolasjon er det viktigste energisparetiltaket i nye boliger.

På samme måte som for alle andre hus som leveres av Mesterhus og store deler av resten av boligleverandører, brukes det balansert ventilasjon noe som betyr at man tar inn like mye friskluft gjennom ventilasjonssystemet som det som tas ut av huset. Med andre ord et balansert anlegg. Med et slikt anlegg har man full kontroll over ventilasjonen til enhver tid. Man er ikke prisgitt værforholdene utendørs om hvor mye friskluft som kommer inn i en bolig, som man er i en bolig uten et mekanisk ventilasjonssystem.

I ventilasjonssystemet brukes det energieffektive vifter (såkalte EC-vifter) samt et optimalisert kanalnett med noe større kanaldimensjoner for å redusere energiforbruket til ventilasjonen mest mulig. Ved å bruke større kanaldimensjoner enn vanlig, oppnår man litt mindre motstand i kanalene, noe som igjen betyr at det treng litt mindre energi til å føre lufta gjennom kanalene og ut i huset. En har også valgt å gå opp en dimensjon på ventilasjonsaggregatet for å øke gjenvinningsgraden ytterligere i forhold til et standard ventilasjonsanlegg. Gjennom disse tiltakene oppnår en mindre energi til viftedrift enn normalt, samt at gjenvinneren vil yte noe ekstra.

Underveis i prosessen fant man ut at kanalene var for store til enkelt kunne legges inn i bjelkelaget.

Her burde man enten ha laget en utsparring for å få bedre plass, eller ha plassert kanalene før siste bjelke kom på plass. Løsningen i dette tilfellet ble at man måtte kappe kanalene i passe lengder slik at de kunne legges inni bjelkelaget, for så skjøte hver enkelt del. Unødvendig arbeidskrevende, men vi har da lært..

Montering av kanaler i bjelkelaget.