Isolasjon har en spesielt viktig rolle i passivhus. Det brukes omtrent dobbelt så mye isolasjon i et passivhus som i en bolig bygget etter norske forskrifter i 2009.

To av tømrerne fra Byggmester Erling Skipnes som snart er klar til isolasjonsjobben. De har omtrent dobbelt så stor jobb foran seg enn det som er normalt

Vegger
I vegger og tak har det til nå vært mest normalt å bruke en såkalt A37 isolasjon, noe som sier noe om hvor godt produktet isolerer. Høsten 2009 lanserte Glava et nytt produkt, Extrem 33 som isolerer ca. 10 % bedre enn A 37 isolasjonen.

Ved å velge den mest isolerende isolasjonen kan man enten redusere isolasjonstykkelsen (og dermed for eksempel veggtykkelsen) eller forbedre isolasjonsevnen til konstruksjonen. I dette prosjektet har vi valgt det siste alternativet, nemlig å forbedre isolasjonsevnen ytterligere i forhold utgangspunktet i veggene.

Isolasjonen som brukes er plater tilpasset I-profilene som er brukt i veggene. Det legges inn to lag der hvert lag er 200 mm tykt. Her ser en av første lag er lagt, og man er halvveis i isolasjonsjobben i passivhuset.

Gulvet
Her var det kun snakk om hvor mye isolasjon som var nødvendig for å tilfredsstille passivhuskravene, og valg av løsning har derfor ikke vært diskutert over det. Med grunnlag i energiberegninger bestemte vi oss for at gulvet isoleres med 400 mm isolasjon under betongsålen.

Taket
Siden denne hustypen har kaldt loft ligger alt til rette for en optimal isolering ved at isolasjonen legges horisontalt på loftet. På samme måte som for gulvet var det kun et spørsmål om hvor mye isolasjon som er nødvendig. Totalt legges det 600 mm mineralull på taket, og da med A 37 isolasjon fra Glava.

Til sammen 600 mm isolasjon i taket

Når man foretar lekkasjemåling i et passivhus, er det stor spenning knyttet til en slik måling siden man har særdeles tøffe krav å nå opp til.

Som Ingrid Espelid Håvik gjorde, måtte også Mesterhus jukse litt med noen ekstra gode forberedelser da Statsråd Liv Signe Navasete besøkte passivhuset da målingen skulle gjøres.

Vi gjennomførte derfor en lekkasjemåling dagen før, og det viste seg da at huset var så tett at selv den minste viften til Systemair var for stor. Vi fikk derfor ikke lekkasjetallet rett ut fra instrumentene som en normalt kan, men måtte gå via en omregning for å få frem riktig lekkasjetall.

Men etter noen omregninger, viste det seg at lekkasjetallet var 0,28 luftskifter per time, noe som er utrolig lavt. Ingen tvil om at håndverkerne i Byggmester Erling Skipnes kan sine saker, for slike lave lekkasjetall er ikke daglig kost.

Bilde av måleresultatet fra lekkasjemåleren

Omregnet lekkasjetall når reelt volum av boligen er tatt hensyn til – 0,28 luftskifter i timen er et utrolig bra resultat!

Ved å redusere lekkasjetallet fra 0,6 luftskifter per time, som det er regnet med i energidokumentasjonen til 0,28 som målingene viste, reduseres oppvarmingsbehovet med 10 % fra opprinnelige beregninger. Dette må man si er et effektivt energitiltak.