Bygger Norges første katalogbaserte passivhus
Lekkasjemålingsresultatet i Bodø
Når man foretar lekkasjemåling i et passivhus, er det stor spenning knyttet til en slik måling siden man har særdeles tøffe krav å nå opp til.
Som Ingrid Espelid Håvik gjorde, måtte også Mesterhus jukse litt med noen ekstra gode forberedelser da Statsråd Liv Signe Navasete besøkte passivhuset da målingen skulle gjøres.
Vi gjennomførte derfor en lekkasjemåling dagen før, og det viste seg da at huset var så tett at selv den minste viften til Systemair var for stor. Vi fikk derfor ikke lekkasjetallet rett ut fra instrumentene som en normalt kan, men måtte gå via en omregning for å få frem riktig lekkasjetall.
Men etter noen omregninger, viste det seg at lekkasjetallet var 0,28 luftskifter per time, noe som er utrolig lavt. Ingen tvil om at håndverkerne i Byggmester Erling Skipnes kan sine saker, for slike lave lekkasjetall er ikke daglig kost.
Bilde av måleresultatet fra lekkasjemåleren
Omregnet lekkasjetall når reelt volum av boligen er tatt hensyn til – 0,28 luftskifter i timen er et utrolig bra resultat!
Ved å redusere lekkasjetallet fra 0,6 luftskifter per time, som det er regnet med i energidokumentasjonen til 0,28 som målingene viste, reduseres oppvarmingsbehovet med 10 % fra opprinnelige beregninger. Dette må man si er et effektivt energitiltak.
Lekkasjemåling
I et passivhus er det svært strenge tetthetskrav noe som innebærer særdeles godt arbeid av håndverkerne på bygget.
Tetthetskravene beskrives gjennom et lekkasjetall som måles etter bestemte måleregler (fra en norsk standard). Kravet til lekkasjetall i en bolig etter kravene i Teknisk forskrift (dvs. minimumskravene) er på 2,5 luftskifter per time (målt ved 50 Pa trykkforskjell) mens tilsvarende krav for et passivhus er 0,6 luftskifter per time.
For å være sikker på at kravet nås, vil det i løpet av byggefasen gjennomføres tetthetsmålinger flere ganger. Første gang en slik måling gjennomføres i vindsperrefasen, dvs. når vindtettingen er kommet på plass, og alle gjennomføringer gjennom vindsperren og taket er montert.
Målingen foretas før isolasjonen og dampsperra legges på plass, for at en skal ha mulighet til å avdekke eventuelle utettheter mens det enda er enkelt å gjøre utbedringer.
Hvordan foretas en lekkasjemåling?
Før man setter i gang å måle luftlekkasjene må man passe på at alle vinduer og dører er lukket. Måleinstrumentet plasseres i en vindus- eller døråpning samtidig som man passer på at det tettes godt rundt viften. Som tilfellet i Bodø, er viften fastmontert i en plate, som passer inn i et vindu med standard størrelse. Det er dermed enkelt og raskt å montere vifta på plass når man skal foreta måling.
I tilhørende måleapparat (se nederst på bildet) legges man inn innvendig volum av boligen som skal brukes til å beregne lekkasjetallet. Så startes vifta, og boligen trykksettes. Samtidig registrerer utstyret den luftmengden som kreves for å oppnå gitt trykkforskjell. Samme luftmengde som passerer vifta, må gå gjennom utetthetene i bygningen. Lekkasjetallet måles ved 50 Pa trykkforskjell, og når denne trykkforskjellen er oppnå, stabiliseres vifta på dette nivået, og lekkasjetallet oppgis.
Lekkasjetallet er da målt luftmengde for å holde nivået på 50 Pa delt på volumet i huset.
Et eksempel: Et hus har et volum på 500 m³, og det måles 1000 m³ gjennom vifta når trykkforskjellen er 50 Pa. Lekkasjetallet er dermed 1500 m³/500 m³, dvs. 3 luftskifter per time.
Når en måler så høye lekkasjetall er det nødvendig å gjennomføre lekkasjesøk, dvs. lete etter hvor lekkasjene er for å kunne tette disse. Dette gjøres veldig enkelt ved å gå rundt i huset å kjenne med hendene hvor det trekker.
Tetting rundt vinduer
Passivhusvinduene fra Nordan som brukes i prosjektet, ble levert med tettemansjetter som montert i karmen. Med relativt enkle grep oppnår man dermed maksimal tetting rundt vinduene uten bruk av fuging eller andre tidskrevende arbeidsoperasjoner.
Man måtte påse at vinduene ble plassert før ytterste lag av vindsperren (duken) ble montert . Dette ble gjort for å unngå uønskede luftlekkasjer i overgangen mellom mansjetten fra vinduene og vindusperreduken.
Her kan en såvidt skimte tettemansjetten i tilknytning til vinduene. Resultatet ble 'pottetett'.
En annen ting som dette bildet viser er at vinduene er plassert noe lengre inn i veggen enn det som har vært normalt til nå. Dette gjøres for å redusere kuldebroene i tilknytning til innsetting av vinduene.
Her er oppbretten av beslaget lagt rett på utsiden av vindsperren slik at eventuelle lekkasjer i beslaget vil renne på utsiden av vindsperren, og ikke inn isolasjonen på baksiden.
Tetting rundt gjennomføringer
I tillegg til at man må påse at det ikke oppstår luftlekkasjer knyttet til selve vindsperren og undertaket, og innsetting av vinduer som beskrevet tidligere, er det også spesielt viktig å passe på at det ikke er luftlekkasjer i tilknytning til gjennomføringene gjennom vindsperren.
I dette huset er det derfor brukt tilpassede tetteprodukter til bruk rundt slike gjennomføringer.
Rundt alle elektriske trekkerør som går gjennom vindsperren og ut i friluft er det tettet med Glava tettlett. Det samme gjelder rundt ventilasjonskanalene, sentralstøvsugerrøret og andre gjennomføringer. Dette er et butyltettebånd som er en armert og kreppet aluminimumsfolie som samtidig kleber godt mot vindsperra. Enkel i bruk, og kan brukes både store og små gjennomføringer.
Vi har dessverre ingen bilder av tettingen rundt noen av gjennomføringer fra utsiden i Bodøprosjektet, siden håndverkerne var mer opptatt med å få på utvendig kledning enn å ta bilder på dette tidspunktet. Men her vises i alle fall prinsippet for hvordan det er løst
Tetting rundt ventilasjonskanal
Tetting rundt trekkerør som går gjennom vindsperren
Tetting med fugemasse rundt hovedinntakskabelen
Liv-Signe Navarsete besøker passivhuset i Bodø
Statsråden besøker passivhuset 20. januar 2010. Liv Signe Navarsete vil blant annet få en omvisning og presentasjon av huset. Hun foretar også den aller siste isolasjonsjobben i huset.
Lokale og utvalgte riksdekkende medier er invitert til å delta. I tillegg vil representanter fra Lavenergiprogrammet, Glava, og Trine og Raymond fra Mesterhus Norge være tilstede i passivhuset. Byggmesteren bak prosjektet, Erling Skipnes As, er også selvsagt delaktig.
OM PROSJEKTET
Vinteren 2009 ble Mesterhusforhandleren Byggmester Erling Skipnes As i Bodø og byggherren enige om at drømmehuset deres skulle bygges i passivhus-utførelse.Det innebærer at når huset er ferdig, vil huseierne kunne flytte inn i en svært så fremtidsrettet bolig der de nesten ikke trenger å bruke energi for å holde boligen varm.
Sommeren 2010 er det planlagt innflytting, og frem til da vil vi følge prosjektet med oppdaterte bilder og erfaringer fra byggeplassen for å vise hva et passivhus innebærer. Vi vil også dele leserne med en del tanker om hvilke løsninger vi har valgt underveis.