Ventilasjonsløsning

Det skal være balansert ventilasjon med roterende varmegjenvinning, med virkningsgrad på 83 %. Dette betyr at 83 % av varmen i lufta som tas ut av huset utnyttes og overføres til den kalde utelufta gjennom en roterende gjenvinner. Dette sammen med god vindtetting og mye isolasjon er det viktigste energisparetiltaket i nye boliger.

På samme måte som for alle andre hus som leveres av Mesterhus og store deler av resten av boligleverandører, brukes det balansert ventilasjon noe som betyr at man tar inn like mye friskluft gjennom ventilasjonssystemet som det som tas ut av huset. Med andre ord et balansert anlegg. Med et slikt anlegg har man full kontroll over ventilasjonen til enhver tid. Man er ikke prisgitt værforholdene utendørs om hvor mye friskluft som kommer inn i en bolig, som man er i en bolig uten et mekanisk ventilasjonssystem.

I ventilasjonssystemet brukes det energieffektive vifter (såkalte EC-vifter) samt et optimalisert kanalnett med noe større kanaldimensjoner for å redusere energiforbruket til ventilasjonen mest mulig. Ved å bruke større kanaldimensjoner enn vanlig, oppnår man litt mindre motstand i kanalene, noe som igjen betyr at det treng litt mindre energi til å føre lufta gjennom kanalene og ut i huset. En har også valgt å gå opp en dimensjon på ventilasjonsaggregatet for å øke gjenvinningsgraden ytterligere i forhold til et standard ventilasjonsanlegg. Gjennom disse tiltakene oppnår en mindre energi til viftedrift enn normalt, samt at gjenvinneren vil yte noe ekstra.

Underveis i prosessen fant man ut at kanalene var for store til enkelt kunne legges inn i bjelkelaget.

Her burde man enten ha laget en utsparring for å få bedre plass, eller ha plassert kanalene før siste bjelke kom på plass. Løsningen i dette tilfellet ble at man måtte kappe kanalene i passe lengder slik at de kunne legges inni bjelkelaget, for så skjøte hver enkelt del. Unødvendig arbeidskrevende, men vi har da lært..

Montering av kanaler i bjelkelaget.

Del Send innlegg RSS feed0 kommentarer

Temperatur og fuktmåling inne i vegg- og takkonstruksjoner

Tykkere vegger og mer isolasjon medfører at det blir kaldere på den utvendige siden av veggen. I faglige fora, både blant forskere og tømrerne ute på byggeplass diskuteres det om dette innebærer økt risiko for fuktskader enn i mer normalt isolerte konstruksjoner. Fuktinnholdet i treverket logges derfor i rundt 30 loggere for å se på hvilket nivå fuktinnholdet ligger i treverket, og hvordan det utvikler seg gjennom både byggeperiode og etter at huset er tatt i bruk.

I tillegg anbefaler SINTEF Byggforsk at når det isoleres med så mye isolasjon som en gjør i Bodø, at det er behov for et papirlag inne i isolasjonen for å forhindre interne luftstrømmer inne i veggen. Dette er sålangt ikke dokumentert i praksis slik at i Bodø-prosjektet måler vi temperaturen inne veggen flere steder for å finne ut om en slik anbefaling gir utslag på varmeisoleringsevnen eller ikke slik SINTEF Byggforsk hevder.

Begge disse målingene vil gi nyttig kunnskap som man kan ta videre med seg i kommende passivhusprosjekter. Det logges hver time hele døgnet og måleresultatene overføres til server trådløst via GSM.

Når huset tas i bruk, vil det også plasseres en logger i 1. etg og en i 2. etg slik at vi får konkret erfaring med innetemperaturen i et passivhus. Dette vil være nyttig i forhold til valg av oppvarmingssystem (og behov for oppvarmingssystem). I Bodø monteres det utvendige persienner på alle vinduer mot sør og vi vil få bedre kjennskap til hvordan innetemperaturen er på sommerstid i forhold til et slikt tiltak.

De første resultatene av målingene (etter at tallene er tolket) vil trolig foreligge i løpet av høsten. De vil da presenteres i ulike fagfora som har interesse for lavenergi- og passivhus.

Det er Treteknisk institutt som har ansvaret for målingene gjennom Forskningsprosjektet Entré som er finansiert av Innovasjon Norge.

Loggere plassert i veggen

Plassering av loggere i 3 veggtyper

Del Send innlegg RSS feed0 kommentarer

Isolasjon

Isolasjon har en spesielt viktig rolle i passivhus. Det brukes omtrent dobbelt så mye isolasjon i et passivhus som i en bolig bygget etter norske forskrifter i 2009.

To av tømrerne fra Byggmester Erling Skipnes som snart er klar til isolasjonsjobben. De har omtrent dobbelt så stor jobb foran seg enn det som er normalt

Vegger
I vegger og tak har det til nå vært mest normalt å bruke en såkalt A37 isolasjon, noe som sier noe om hvor godt produktet isolerer. Høsten 2009 lanserte Glava et nytt produkt, Extrem 33 som isolerer ca. 10 % bedre enn A 37 isolasjonen.

Ved å velge den mest isolerende isolasjonen kan man enten redusere isolasjonstykkelsen (og dermed for eksempel veggtykkelsen) eller forbedre isolasjonsevnen til konstruksjonen. I dette prosjektet har vi valgt det siste alternativet, nemlig å forbedre isolasjonsevnen ytterligere i forhold utgangspunktet i veggene.

Isolasjonen som brukes er plater tilpasset I-profilene som er brukt i veggene. Det legges inn to lag der hvert lag er 200 mm tykt. Her ser en av første lag er lagt, og man er halvveis i isolasjonsjobben i passivhuset.

Gulvet
Her var det kun snakk om hvor mye isolasjon som var nødvendig for å tilfredsstille passivhuskravene, og valg av løsning har derfor ikke vært diskutert over det. Med grunnlag i energiberegninger bestemte vi oss for at gulvet isoleres med 400 mm isolasjon under betongsålen.

Taket
Siden denne hustypen har kaldt loft ligger alt til rette for en optimal isolering ved at isolasjonen legges horisontalt på loftet. På samme måte som for gulvet var det kun et spørsmål om hvor mye isolasjon som er nødvendig. Totalt legges det 600 mm mineralull på taket, og da med A 37 isolasjon fra Glava.

Til sammen 600 mm isolasjon i taket

Del Send innlegg RSS feed0 kommentarer

Lekkasjemålingsresultatet i Bodø

Når man foretar lekkasjemåling i et passivhus, er det stor spenning knyttet til en slik måling siden man har særdeles tøffe krav å nå opp til.

Som Ingrid Espelid Håvik gjorde, måtte også Mesterhus jukse litt med noen ekstra gode forberedelser da Statsråd Liv Signe Navasete besøkte passivhuset da målingen skulle gjøres.

Vi gjennomførte derfor en lekkasjemåling dagen før, og det viste seg da at huset var så tett at selv den minste viften til Systemair var for stor. Vi fikk derfor ikke lekkasjetallet rett ut fra instrumentene som en normalt kan, men måtte gå via en omregning for å få frem riktig lekkasjetall.

Men etter noen omregninger, viste det seg at lekkasjetallet var 0,28 luftskifter per time, noe som er utrolig lavt. Ingen tvil om at håndverkerne i Byggmester Erling Skipnes kan sine saker, for slike lave lekkasjetall er ikke daglig kost.

Bilde av måleresultatet fra lekkasjemåleren

Omregnet lekkasjetall når reelt volum av boligen er tatt hensyn til – 0,28 luftskifter i timen er et utrolig bra resultat!

Ved å redusere lekkasjetallet fra 0,6 luftskifter per time, som det er regnet med i energidokumentasjonen til 0,28 som målingene viste, reduseres oppvarmingsbehovet med 10 % fra opprinnelige beregninger. Dette må man si er et effektivt energitiltak.

Del Send innlegg RSS feed1 kommentar